Fokus på vekt hos barn og ungdom

Barne- og ungdomsskoleelever blir ved flere anledninger sendt opp til helsesøster i form av grupper for å måle og veie seg iløpet av de 10 første årene på skolen. For mange, spesielt skoleelever er dette med vekt et veldig sårt tema som man gjerne har hatt noen vonde opplevelser rundt. Det å fokusere på vekt så tidlig i livet er så utrolig dumt.

foto: www.lilalife.no

Jeg husker så godt veiingen i åttende klasse, vi ble delt opp i grupper på fire eller fem elever. Vi skulle gå opp hos helsesøster å veie oss med fire ukjente som vi ikke følte noe sikkerhet eller støtte i. Jeg hadde det tungt med vekta i denne perioden, alt var så nytt og jeg følte meg ikke bra nok eller pen nok i forhold til de andre jentene på min alder. Kroppen min var på ingen måte unormal, puppene hadde begynt å bli større og det la seg litt mer fett på hoftene og magen, men jeg var på ingen måte tykk eller annerledes. Selvtilliten var uansett så lav, jeg så i speilet og så at magen min ikke var like flat som mange av de andre jentene sine var. Det jeg ikke forsto, var at selv om de ikke hadde kommet i puberteten enda, så ville deres dag komme også.

Jeg husker hvor redd jeg var, dette var absolutt ikke noe jeg gledet meg til. Det var alltid like vondt når jeg satt å så på de fire som gikk før meg, når de sto på vekta og fikk se på sine lave tall og helsesøster som fortalte dem hvor god helse de hadde. Det at noen ikke ville dele sine tall med alle andre var ikke noe de voksne tenkte på der de sto å fortalte små barn hvordan kroppsvekta deres var i forhold til vanlige barn på den alderen. Voksne mennesker som måler barnekropper opp mot hverandre og gir tips til hvordan man kan gå ned et par kilo for å oppnå normal kroppsvekt. Spise sunnere sa de mens de sto å ramset opp alle grønnsakene i alfabetisk rekkefølge, bak fram og etter størrelse slik at de var sikker på at vi skjønte hva vi måtte spise. Og ikke minst trene! Det var ikke måte på hvordan vi måtte trene, helst flere ganger for dagen om vi skulle nå målet. Dette var ikke vårt mål, det var deres.

Joda, jeg gikk på vekta, som dere sa jeg måtte. Det gikk ikke bare an å nekte eller fortelle dere at jeg syntes dette var en ekkel opplevelse, dere ville ikke høre. Tallet på vekta var bare et par større enn de andre eleven hadde, men for lille meg på 13, føltes det som verdens undergang. Hvorfor var jeg tyngre enn de andre? Jeg skjønte det ikke, jeg trente jo fire ganger for uka sammen med håndballaget mitt. Mange av de andre som var der drev ikke med noen form for sport. Hverdagskosten min var ikke særlig usunn heller, jeg spiste vanlig mat og godteri bare i helgene, slik som de fleste andre norske barn gjør. Jeg kunne ikke forstå, jeg bare kunne ikke.

Jeg hadde ingen anelse om at det ville bli verre så fort jeg gikk ned den støvete trappa fra andre etasjen. For du måtte da forstå at alle andre skulle vite hva som sto på vekta til meg. De ville jo vite om jeg var tyngre enn dem, eller om jeg hadde en så skyhøy vekt at de kunne ha noe å le av. Jeg har aldri følt meg så dårlig og alene som jeg gjorde den dagen, jeg følte at alle var bedre og tynnere enn meg. Verdiløs rett og slett, jeg følte meg verdiløs.

Det må sies at jeg aldri fortalte noen hva jeg veide før jeg gikk i tiende og jeg hadde nådd det målet dere sa jeg måtte nå. På denne perioden hadde jeg trent så hardt at besøk hos fysioterapeut var mer normalt enn å spise mat i hverdagen min. Treningen kunne gjerne bli opp til to eller tre ganger for dagen, men lykkeligere, det ble jeg ikke. Jeg må innrømme at jeg kjente et snev av kortvarig glede når jeg begynte å se tegn til magemuskler under huden, men jeg følte meg ikke bedre eller mer spesiell av den grunn. 

Foto: www.nysport.dk

Det skal ikke legges skjul på at dette også skjer andre veien, barn som blir fortalt at de er for tynne i forhold til de andre barna. Det er ikke greit at 13 år gamle barn, eller noen mennesker for den saks skyld, skal stå foran speilet å føle at kroppen ikke når opp til andres forventninger. Jeg mener at for å få slutt på fordommer og nedverdigende kommentarer rundt kropp må vi starte allerede i barnehagen. Det er viktig å fortelle barna at det ikke er greit å være annerledes og at alle må behandle seg selv og de andre rundt seg med respekt. Dette er noe vi ikke kan få hørt nok av i løpet av livet, man må alltid tenke seg om to ganger før man sier noe om andres utseende.

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Anonym

Anonym

23, Suldal

Anonym blogger som skriver om litt av hvert som er aktuelt for dagens samfunn. Ytrer meninger om forskjellige tema og er selvfølgelig åpen for andre innspill.

Kategorier

Arkiv

hits