Ikke alt er perfekt

Hun ropte og skrek der hun sto over den store, hvite sengen. Flelsene ville ikke samle seg, men hun visste at hun bar p en utrolig tung tristhet. Hun kjente ogs en flelse av lettelse som lftet seg fra de bly tunge skuldrene. Endelig hadde dette kapittelet lukket seg og hun var fri. Hun kjente ikke mye av den glade flelsen n, men hun visste at den ville komme engang. Dette hadde vrt det fineste kapittelet i livet hennes. P f sekunder hadde livet hennes rast sammen, hun hadde mistet alt som betydde noe i livet. Det tunge mrke teppet som bredte seg over skuldrene hennes hadde blitt enda tyngre i lpet av dagen. De store, bl ringene under ynene ble strre og mer bl for hver natt hun l og grublet over hvordan hun skulle gi slipp p fortiden. Hret ble mer flokete for hver dag hun ikke hadde energi til brste det. Sminken hadde ikke blitt fjernet eller frisket opp p flere dager og vennene hadde hun glemt opp i alt rotet. Denne sommeren hadde blitt det verste marerittet.


Sommeren hadde startet utrolig fint med mye glede og venner. Byene var stappfulle av mennesker og sola sto og steikte midt oppe p den klare himmelen. Dette var en av de varmeste sommerene hittil. Trr og blomster sto og skrek etter vann langs veikanten og det var nesten som om utstillingsdokkene trket svette i butikkvinduene. Men denne perfekte sommeren skulle brtt ta slutt.


I dag ste regnet ned og fuglene sang trist utenfor vinduet nr hun vknet, det var som de tryglet om f komme inn i varmen. Alt i alt s var denne dagen ganske bra enda i forhold til hva den skulle komme til bli. Hun hadde ingen anelse om at den kom til ende med smerte, trer og utallige flelser som boblet rundt i hele kroppen. Hun hadde ingen anelse om at dagen i dag kom til bli starten p livet som skulle bli et rent helvete.


Ettermiddagen hadde startet med at kjresten hennes kom p dra med sprengrde yne og hr som sto til alle kanter. Han var bleik, det s ut som han hadde vrt stengt inne i flere r uten sett s mye som et solglimt. Han greide ikke snakke, og fttene klusset seg nr han gikk for sette seg i sofaen. Han hadde satt seg i sofaen og bare stirret i veggen, snn hadde han oppfrt i nesten en time uten si noe. Aldri hadde han sittet snn s lenge.


Det bekymrede blikket hennes virvlet fram og tilbake, det virket som hun akkurat skulle til hoppe p han og tvinge ordene ut fra den lange spinkle kroppen. innerst inne skjnte hun hva som hadde skjedd, men hjernen ville ikke innrmme det for henne. Hun flte seg s tom, dette var helt ukjent for henne og hun visste ikke hva hun skulle gjre. Tomheten i rommet hadde samlet seg opp med en gang han kom inn og det hadde blitt tommere og tommere for hvert minutt.


Hun ga han det blikket som sa at hun skjnte hva dette betydde, de hadde ikke lang tid igjen. Hun hadde lagt armene rundt han og smilt med trer som rant ned ansiktet, hun hadde sagt at alt ville bli fint. De begge visste at dette aldri ville bli fint. Det bekymrede blikket hennes hadde forvandlet seg til et stttende blikk. Hun hadde snudd seg mot han og sagt at tiden de hadde hatt sammen, var det beste hun noen gang hadde opplevd og at de skulle fortsette skape minner helt til det det tok slutt.


Den stua som hadde vrt s urolig fargerik og livete hadde fort forandret seg til et grtt og trist rom. Dette hadde plaget dem lenge, men aldri like mye som det gjorde n og det kom bare til g en vei. Det var som en endels drm, en mrk og stormfull vinternatt som slo dem ned med all sin kraft, igjen. Dagene og nettene hadde blitt lengre i det siste. Det var som om dette kapittelet i livet deres ikke ville lukke seg, som om det aldri tok slutt.


Han var svak, veldig svak. Han hadde ikke ftt sagt hvor ille det faktisk var, men han s p blikket hennes at hun skjnte det. Han s bort p den nydelige skjnnheten som hadde stttet han igjennom hele prosessen. Han s inn i ynene hennes, hun hadde bl skygger under dem som sto i stil med de krystall bl ynene. Hun var s nydelig at det kunne regnet roseblader nr hun var i nrheten. Han s p henne, s p hvor trtt hun var og hvor lite hun hadde ftt sove de siste nettene. Han unnet henne en god natts svn, hun skulle f det snart. Der skjedde det, det svartnet.


Lysene svirret rundt i ynene, alt var s nydelig. Alt rundt han var rolig og han kjente duften av rde roser, han hadde det perfekt. Han vknet til et stort hvitt rom, det luktet dd og fordervelse. Alle lp og stresset rundt han og stynivet var s hyt at han ville lukke ynene forsvinne, dra tilbake til det fantastiske stedet han hadde vrt p for bare noen minutter siden. Han var s lei av dette spillet, det spillet der han ikke kunne vinne, han var bare en spillebrikke som ble flyttet fram og tilbake mellom liv og dd. Han fikk noen glimt av henne og det hpefulle blikket hennes fr han lukket ynene og sovnet inn, igjen.


Hun ropte og skrek der hun sto over den store, hvite sengen. Hun s p hans hrlse legeme, hodebunnen hans s polert ut der han l. Han var s fredelig, aldri hadde han sett s avslappet ut. Flelsene ville ikke samle seg, men hun visste at hun bar p en utrolig tung tristhet. Hun kjente ogs en flelse av lettelse som lftet seg fra de bly tunge skuldrene. Endelig hadde dette kapittelet lukket seg og hun var fri. Hun kjente ikke mye av den glade flelsen n, men hun visste at den ville komme engang. Dette hadde vrt det fineste kapittelet i livet hennes. P f sekunder hadde livet hennes rast sammen, hun hadde mistet alt som betydde noe i livet. Det tunge mrke teppet som bredte seg over skuldrene hennes hadde blitt enda tyngre i lpet av dagen. De store, bl ringene under ynene ble strre og mer bl for hver natt hun l og grublet over hvordan hun skulle gi slipp p fortiden. Hret ble mer flokete for hver dag hun ikke hadde energi til brste det. Sminken hadde ikke blitt fjernet eller frisket opp p flere dager og vennene hadde hun glemt opp i alt rotet. Denne sommeren hadde blitt det verste marerittet.


Hun hadde lpt ut av sykehuset og ropt at han ikke mtte g fra henne. Hun lp fortsatt. Det gr skjerfet slang etter henne og trene dannet en elv mens hun lp. Skogen hadde ujevn grunn og hun konsentrerte seg for ikke falle. Hun hadde mistet kontrollen over alt, hun hadde ingen flelser. Det eneste hun visste var at dette var slutten, denne gangen ville de ikke slippe unna. Hun lp s fort hun kunne mens hun kjente fttene ble sre av alle greinene som stakk seg opp av den uttrkede jorden. Hun lp forbi hemmelige steder, skult av mrkets intimitet. Hun lp, skulle ikke stoppe, ikke for alt i verden.

Medmenneskelighet

Nr du sitter foran meg klager p livet ditt s nsker jeg s gjerne f deg til forst at alle har vanskelige perioder, men det er p tide pne seg for alt det gode vi har her i Norge. Fler du deg ikke forferdelig egoistisk etter gang p gang fortalt meg om ektemannen som ikke forstr, prvene som ikke gr din vei p skolen, venninnene som ignorerer deg og familien sin drlige konomi? Fler du ikke at det blir litt mye klaging og medflelse noen ganger?

N er det p tide at vi, et av verdens rikeste land, begynner pne ynene se virkeligheten som ligger rett foran oss. Vi m forst at det finnes 1000 ting som er mye verre enn alle de slitsomme dagene p skolebenken. Hver dag ser vi mer eller mindre forferdelige hendelser en eller annen plass, det er over alt p nyhetene, i avisen og til og med p facebook. Vi kommer oss ikke videre i verden hvis vi bare er rike og egoistiske, dette handler om medflelse og medmenneskelighet.

Foto: www.nrk.no

Flyktningeleir i Syria

Folk dr av horrible grunner rundt oss, men det vi gjr er stenge det ute og hpe at noen andre tar tak i det. Vi m ta grep, pne ynene gjre noe fr det er for sent. Barn blir sendt ut p havet i usikre bter og risikoen for at de vil greie reisen er minimal, men allikevel tryggere enn det er i deres eget land.

Kjre, lille Aylan tenker jeg. Den lille gutten i olashorts, liten rd t-skjorte og sm, svarte sko som like gjerne kunne vrt min eller din trering. Denne gutten hadde foreldre, besteforeldre og sskenbarn, selv om han ble skylt opp p stranda i Tyrkia. Bildet av denne gutten har pnet ynene til verden, han er ikke unik, hundrevis om ikke tusenvis av andre barn har ogs mistet livet p denne mten. Men dette er virkeligheten, den ligger rett foran nesen vr. Allikevel er det mennesker som sier at dette bildet var undvendig dele, men det er bare enda et forsk p skyve virkeligheten vekk. Enda et forsk p unng den ekstreme virkeligheten vi skjermer oss snn for.

Foto: www.abcnyheter.no

Blbr smoothie

hh, i dag lagde jeg en fantastisk blbr smoothie! Selv om det ble litt sl og blbr p de nye hvite klrne, s var det virkelig verdt det! Jeg har alltid vrt fast bestemt p at smoothie ikke skal inneholde melkeprodukter, men o dag ble jeg overbevist. Oppskriften fant jeg p Tine.no.

Enkel oppskrift som tar ca. 5 minutter. Dette er oppskrift for 4 porsjoner.

Du trenger:

2 bananer

4 dl frosne blbr

4 dl vanilje yoghurt

4 dl eple- eller druejuice

Slik gjr du:

1. Skrell bananen ha den i biter i en food processor eller blender.

2. Hell i br, yoghurt og juice og la maskinen g til alt er blandet til en jevn masse.

Fokus p vekt hos barn og ungdom

Barne- og ungdomsskoleelever blir ved flere anledninger sendt opp til helsesster i form av grupper for mle og veie seg ilpet av de 10 frste rene p skolen. For mange, spesielt skoleelever er dette med vekt et veldig srt tema som man gjerne har hatt noen vonde opplevelser rundt. Det fokusere p vekt s tidlig i livet er s utrolig dumt.

foto: www.lilalife.no

Jeg husker s godt veiingen i ttende klasse, vi ble delt opp i grupper p fire eller fem elever. Vi skulle g opp hos helsesster veie oss med fire ukjente som vi ikke flte noe sikkerhet eller sttte i. Jeg hadde det tungt med vekta i denne perioden, alt var s nytt og jeg flte meg ikke bra nok eller pen nok i forhold til de andre jentene p min alder. Kroppen min var p ingen mte unormal, puppene hadde begynt bli strre og det la seg litt mer fett p hoftene og magen, men jeg var p ingen mte tykk eller annerledes. Selvtilliten var uansett s lav, jeg s i speilet og s at magen min ikke var like flat som mange av de andre jentene sine var. Det jeg ikke forsto, var at selv om de ikke hadde kommet i puberteten enda, s ville deres dag komme ogs.

Jeg husker hvor redd jeg var, dette var absolutt ikke noe jeg gledet meg til. Det var alltid like vondt nr jeg satt s p de fire som gikk fr meg, nr de sto p vekta og fikk se p sine lave tall og helsesster som fortalte dem hvor god helse de hadde. Det at noen ikke ville dele sine tall med alle andre var ikke noe de voksne tenkte p der de sto fortalte sm barn hvordan kroppsvekta deres var i forhold til vanlige barn p den alderen. Voksne mennesker som mler barnekropper opp mot hverandre og gir tips til hvordan man kan g ned et par kilo for oppn normal kroppsvekt. Spise sunnere sa de mens de sto ramset opp alle grnnsakene i alfabetisk rekkeflge, bak fram og etter strrelse slik at de var sikker p at vi skjnte hva vi mttespise. Og ikke minst trene! Det var ikke mte p hvordan vi mtte trene, helst flere ganger for dagen om vi skulle n mlet. Dette var ikke vrt ml, det var deres.

Joda, jeg gikk p vekta, som dere sa jeg mtte. Det gikk ikke bare an nekte eller fortelle dere at jeg syntes dette var en ekkel opplevelse, dere ville ikke hre. Tallet p vekta var bare et par strre enn de andre eleven hadde, men for lille meg p 13, fltes det som verdens undergang. Hvorfor var jeg tyngre enn de andre? Jeg skjnte det ikke, jeg trente jo fire ganger for uka sammen med hndballaget mitt. Mange av de andre som var der drev ikke med noen form for sport. Hverdagskosten min var ikke srlig usunn heller, jeg spiste vanlig mat og godteri bare i helgene, slik som de fleste andre norske barn gjr. Jeg kunne ikke forst, jeg bare kunne ikke.

Jeg hadde ingen anelse om at det ville bli verre s fort jeg gikk ned den stvete trappa fra andre etasjen. For du mtte da forst at alle andre skulle vite hva som sto p vekta til meg. De ville jo vite om jeg var tyngre enn dem, eller om jeg hadde en s skyhy vekt at de kunne ha noe le av. Jeg har aldri flt meg s drlig og alene som jeg gjorde den dagen, jeg flte at alle var bedre og tynnere enn meg. Verdils rett og slett, jeg flte meg verdils.

Det m sies at jeg aldri fortalte noen hva jeg veide fr jeg gikk i tiende og jeg hadde ndd det mlet dere sa jeg mtte n. P denne perioden hadde jeg trent s hardt at besk hos fysioterapeut var mer normalt enn spise mat i hverdagen min. Treningen kunne gjerne bli opp til to eller tre ganger for dagen, men lykkeligere, det ble jeg ikke. Jeg m innrmme at jeg kjente et snev av kortvarig glede nr jeg begynte se tegn til magemuskler under huden, men jeg flte meg ikke bedre eller mer spesiell av den grunn.

Foto: www.nysport.dk

Det skal ikke legges skjul p at dette ogs skjer andre veien, barn som blir fortalt at de er for tynne i forhold til de andre barna.Det er ikke greit at 13 r gamle barn, eller noen mennesker for den saks skyld, skal st foran speilet fle at kroppen ikke nr opp til andres forventninger. Jeg mener at for f slutt p fordommer og nedverdigende kommentarer rundt kropp m vi starte allerede i barnehagen. Det er viktig fortelle barna at det ikke er greit vre annerledes og at alle m behandleseg selv og de andre rundt seg med respekt. Dette er noe vi ikke kan f hrt nok av i lpet av livet, man m alltid tenke seg om to ganger fr man sier noe om andres utseende.

Riktig eller galt?

Abort er et tema som veldig ofte blir tatt opp i dagens samfunn og folk argumenterer for og mot, men de vil aldri komme til enighet. Er det greit drepe et uskyldig foster som utvikler seg til et liv p jorda? Og isfall, er det greit komme med fordommer knyttet til kvinner som tar dette valget?


Det finnes forhpentligvis god grunn bak alle aborter, og det er viktig se saken fra den andre personens synspunkt. Det er ndvendig snakke om dette temaet slik at det blir enklere forst hvorfor andre tenker som de gjr. Abort er noe kvinnen velger selv og jeg fler det er riktig, selv om jeg synes mannen skal ha betydelig mye si i denne situasjonen ogs dersom han er inne i bildet. Det er kun kvinnen og en eventuell partner som kan vite hva som vil vre den strste belastningen, fullfre eller avbryte svangerskapet. Det viktigste er ta det valget som du mener er riktig og som du kan leve videre med.

foto: www.trysil.kommune.no


P den tiden man har rett til f abort er jo barnet bokstavelig talt bare et lite fr. Barnet har ikke et hjerte som banker eller lunger som trekker luft. Det er s forskjellig fra person til person om nr man mener at et foster skal regnes som et levende menneske. Noen mener at livet begynner ved sammensmeltingen av egg/sd celler, mens noen mener at det utvikler seg i lpet av svangerskapet. Men det er helt klart livet til et menneske eller et potensielt menneske det er snakk om.


Noen sier at det er greit med abort hvis man har blitt utsatt for seksuelt overgrep eller incest, men ellers br vre forbudt og med det samme kommet med argumentet at man tar livet fra et uskyldig barn. Men er ikke barnet like uskyldig uansett hvorfor det har oppsttt i kroppen til kvinnen? Barnet har aldri bedt om verken bli fjernet eller komme til jorda. I denne situasjonen er bde barnet og kvinnen uskyldig, det er kanskje derfor dere mener dette er greit?


Samtidig s er det mennesker som mener at naturen ikke har lagt opp til at vi skal ha tilgang til alle disse redskapene for fjerne foster, men naturen har da vel heller ikke lagt opp til at vi skal ta spryter mot meslinger, kusma, rde hunder osv. Eller at vi skal ha medisiner mot andre livstruende sykdommer. Naturen er heller ikke lagt opp til at vi skal kunne finne en kur for ebola eller kjempe for at flere kreft pasienter skal overleve, men rvarene er der ute en plass, br vi ikke benytte dem? Vi ville mistet langt flere personer uten disse medisinene.

Foto: www.soc.ucsb.edu.com


Ved forby abort kan det skape mange andre tragiske hendelser ogs. Hendelser som: Selvmord, mer fattigdom, unskede spedbarn som blir forlatt ute, konomiske vansker, fulle barnehjem, etc. Det kan ogs fre til mer psykisk syke barn, barn som blir avvist av foreldrene eller fler skyldflelse ovenfor foreldrene ved ikke vre nsket.


Fordommene mot abort er ekstreme og de kvinnene om har opplevd dette har gtt igjennom en veldig tff tid. Jeg syns alle skal f lov til ytre sine meninger s lenge det skjer p en fornuftig og saklig mte. Vi trenger heller ikke trykke ned de personene som har tatt det valget som er riktig for dem selv. De vet selv at mange synes valget deres var feil og de synes absolutt ikke det er morsomt.


Selv s fler jeg ikke at abort ville vrt et tema for meg. Det lille barnet har hele livet foran seg og det er ikke noe jeg vil ta fra det, tanken p at det lille fosteret vil vre helt avhenging av meg synes jeg er s utrolig fin. S lenge jeg ikke har noen plager eller utfordringer som vil gjre barnets liv p jorda vanskelig s ville jeg nok angret etterp hvis jeg har tatt abort. Men dette er selvflgelig vanskelig si noe om dette fr man har opplevd mtte ta det valget selv.

foto: www.pintrest.com

Les mer i arkivet September 2015
Anonym

Anonym

15, Trondheim

Jente, 15 fra Trondheim. Skriver om litt av hvert, med det skal ikke legges skjul p at jeg foretrekker triste noveller.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits